Forfattere og bøkene

Kristin og Morten plukket ut bøker på et antikvariat i Tromsø for å selge dem på loppis-improen ”For what it’s worth” i Tromsø. De var invitert som kunstnere, og prosjektet deres var et kurert bokutsalg med vaskesedler på bøkene. 

Selger og forfatter Morten Wintervold:
Jeg har med meg entusiasmen fra å stille ut bøkene og å få enkeltverk til å stå fram. Jeg ville utfordre idéen om ferskvare i bokbransjen – fire år etter utgivelsen brenner forlagene restopplaget. Jeg var opptatt av å hente fram gode titler som kanskje var 20 år gamle og fortsatt holder god kvalitet. Dette mellomsegmentet i bokmarkedet, som ikke blir bestselgere eller kanonisert, blir fort usynlig selv om det er der mesteparten av den gode litteraturen befinner seg.

Selger og forfatter Kristin Eriksen Bjørn:
Jeg hadde akkurat lest om igjen ”Sangen om den røde rubin” av Agnar Mykle, da jeg fant den igjen på antikvariatet. Første gang jeg leste boka var jeg 15 og bladde meg bare fram til sidene som hadde med sex å gjøre. Så kom jeg over den som pocketbok på reise og tenkte jeg skulle gi den en sjanse til, og oppdaget at det var en veldig bra bok.

”Karlson på taket” av Astrid Lindgren tok jeg med fordi jeg hadde nettopp hørt noen si at man kunne dele mennesker inn i to kategorier: de som liker Karlson og de som ikke liker Karlson. De som liker Karlson har liten respekt for autoriteter og er de bra menneskene som tenker selv. Jeg var derimot livredd for Karlson da jeg var barn. Det er nok lettere å like han som voksen. Sånne som han trengs særlig i kunsten, noen som ikke gjør ting for å tilpasse seg systemer, som har stor tro på seg selv og kan være ganske egoistiske.

Kjøper og forfatter, Sigbjørn Skåden:
Jeg kjøpte ”Sangen om den røde rubin” av Agnar Mykle og ”Karlson på taket” av Astrid Lindgren. ”Sangen om den røde rubin” har jeg fra før av, i en lørvete paperback-versjon. Jeg har så fine minner fra da jeg leste den som veldig ung. Det var en utrolig viktig bok for meg, som den jo har vært for så mange andre, og jeg ville gjerne ha den i en skikkelig utgave. Den jeg kjøpte er ikke en sånn spesiell gammel utgave, men den er fra 60-tallet og ser fin ut. Jeg har faktisk ikke lest den igjen etter at jeg kjøpte den, men den er lånt ut til ei svensk jente her i byen som ville bli bedre kjent med norsk litteratur og da tenkte jeg at denne definitivt hører med.

”Karlson på taket” kjøpte jeg bare med, selv om jeg ikke har barn. Jeg er ikke engang onkel! Men jeg har jo en idé om at jeg skal bli en av delene en gang og liker å kjøpe barnebok-klassikere når jeg kommer over dem. Særlig samiske, som kan være vanskelig å oppdrive. Karlson er jo en artig type da, han er jo ikke bare sympatisk, mange vil kanskje mene han er for usympatisk som barnebokfigur. Vi trenger kanskje noen sånne også.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *