Husmorkjolen

Selger, Therese Bakkevold, 3 år etter at hun solgte kjolen: 
Jeg kjøpte kjolen på Velouria Vintage på Grünerløkka, da jeg bodde i Oslo. Butikken hadde akkurat åpnet og jeg kjøpte fem kjoler på en gang!

Men jeg har ikke brukt kjolen, kanskje en gang. Det viste seg at den var litt for knapp. Nå angrer jeg på at kjolen er solgt, for nå hadde den sikkert passet. Jeg angrer rett som det er på at jeg har solgt ting på bruktmarked, av og til tenker jeg på ting som jeg tror jeg har i skapet, men så har det blitt solgt. Før jeg flyttet tilbake til Tromsø, kjøpte jeg ofte brukte ting, men tenkte ikke på at jeg kunne selge ting sjøl. I løpet av de siste årene har jeg vært med på flere markeder. Bruktmarkedet på Verdensteatret, der jeg solgte kjolen, var det første jeg var med på. Da var jeg skikkelig fattig og pengene jeg tjente gikk faktisk til mat.

Kjøper, Inger Johanne Sæterbakk:
Nesten alt jeg har i leiligheten er brukt. Da jeg plukket ting fram fra boden hos bestemor, begynte hun å fortelle historier. Det er jo miljøvennlig med brukte ting, men det er ikke derfor jeg har det. Det er fordi jeg synes det er fint. På bruktmarked bare kjøper jeg ting og tenker: jeg må i hvertfall ta den før noen andre tar den. Jeg er ganske dårlig på å unne andre det jeg synes er fint. Jeg har faktisk ikke prøvd kjolen før dere kom på besøk, tror jeg skal bruke den når jeg skal på sommerferie.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *