Kjole fra Barcelona

Selger: Anna Kalasjnik
Jeg kjøpte denne kjolen i Barcelona,fordi jeg var sint. Venninna mi hadde kjøpt mange fine kjoler, mens jeg hadde vært innom alle museene og sett alle attraksjonene, men ikke gjort noe godt kjøp. Og da en gateselger på stranda tilbød meg denne kjolen for 20 euro, prutet jeg hardt – og fikk den til slutt for 10 euro.

Hvorfor selger jeg den? I Barcelona ble jeg kraftig solbrent, og da jeg kom tilbake til Petrozavodsk ville jeg feire bursdagen i den nye kjolen. Vennene mine ertet meg litt fordi huden hadde samme farge som kjolen. Og de kalte meg ”jordbær” lenge etterpå.

Kjøper: Olga Simonova
Jeg likte kjolen på grunn av fargene. De er veldig sterke for vår nordiske natur. Og passer utmerket til mine nye sko.

Kjole fra Roma

Selger: Anna Kalasjnik
Denne kjolen, som er veldig behagelig i varmt vær, kjøpte jeg da jeg var på reise i Italia. Drømmebyen Roma viste seg å være varm og vakker, men kofferten min var fylt med klær tilpasset nordisk temperatur. Derfor kjøpte jeg denne kjolen på gata, slik jeg ofte gjør, og hadde den på meg i alle de tre dagene jeg var i Roma. Jeg har bestemt meg for å selge den fordi garderoben min er overfylt av nye kjoler som jeg ikke rekker å bruke. Jeg viser respekt for nye klær ved å kvitte meg med gamle.

Kjøper: Elena Dseba:
Jeg likte denne kjolen for dens letthet og sommerstil. Jeg skulle på ferie ved sjøen, men hadde ingen ermeløs kjole. Da jeg fikk vite at kjolen var italiensk, kjøpte jeg den med en gang. Jeg kan italiensk, men har aldri vært i Italia. Takket være kjolen kom jeg et skritt nærmere drømmen min.

Sovjetisk kjole

Selger: Timofei Lavin
–       Dette er kjolen til min mor. Jeg husker ikke den tiden da det var total mangel på ting, men moren min har fortalt at i begynnelsen av 90-årene var butikkhyllene tomme og du var heldig hvis du fikk tak i en fin kjole. En dag hørte hun et rykte om at det var kjoler til salgs i den nærmeste butikken. Hun måtte stå i en lang kø i lunsjpausen, og da kjøpte hun tre like kjoler. En av dem ga hun moren sin i gave, mens de to andre beholdt hun selv. Dette er den siste i ”kolleksjonen”. Sammen med mamma har vi besluttet å selge kjolen, den er umoderne og ubehagelig i bruk. Hjemme går mamma i joggebukser og t-skjorter. Når hun skal ut, tar hun på seg noe fint. Kjolen blir bare liggende i skapet.

Kjøper Ingvill Fossheim:
–       Dette er ikke bare en kjole, den har en historie fra Sovjettiden og er et minne om en fin opplevelse jeg fikk være med på gjennom kunstprosjektet i Tromsø og Russland. Kjolen ble ikke brukt sommeren etter at jeg kjøpte den, den er litt for stor, og jeg vurderte å gi den bort eller sy den om, men har ennå ikke bestemt meg for hvordan. Siden jeg jobber med kostymer, samler jeg på klær med gode fortellinger og som jeg også kan bruke som kostyme. Jeg har arvet klær fra både mor, bestemor og tante som seilte rundt på de syv hav med onkel. Jeg har levd et nomadisk liv og når jeg har på meg klærne jeg har arvet, er noe fra de menneskene med meg.

Bestemors veske

Selger: Timofej Lavin
Veska har ligget hjemme i mange år. Fra barndommen husker jeg at det lå gamle fotografier, bestefars kompass, merker og bilder av sovjetiske skuespillere der. Før tilhørte veska bestemoren min. Nå mangler den eier. Veska ligger hjemme som en museumsgjenstand og ikke som en hverdagsting. Jeg selger den fordi jeg vet at slike vesker regnes for å være vintage. Det finnes sikkert noen som vil sette pris på denne stilen. Veska har god kvalitet og er av ekte skinn med silkefor.

Kjøper: Kobedeva Elena
Jeg har drømt om en sånn veske fra barndommen av. Jeg husker at jeg hele tiden ba moren min kjøpe en sånn veske til meg. Men ikke en gang moren min hadde sånne dyrebare ting dengang. Nå er jeg veldig glad i den sovjetiske stilen. Jeg føler til og med nostalgi for sovjettiden. Da hadde man færre ting, men man satte mer pris på dem. Jeg liker loppemarkeder, vintage-ting og møbler. Jeg har nettopp flyttet inn i ny leilighet, det er veldig rotete der og ikke alle ting er på sin rette plass. Men jeg håper at både veska og andre dyrebare ting fra sovjettiden skal få sin plass. Om du tror at veska blir liggende som utstillingsgjenstand, tar du feil. Jeg skal bruke den i hverdagen. Dette er jo en ekte skatt. Og jeg må vise den til alle.

Trådsneller

Selger: Natalija Todua

Jeg vokste opp i en tid da alle kvinner kunne sy seg en kjole. Det var mangel på gode klær i butikker, men det fantes nok av stoff, tråder og tilbehør. Moren min var syerske og jeg arvet en stor samling tråder fra sovjettiden. De er av god kvalitet, 100 prosent bomull. Slike er et sjeldent syn i butikker nå, de fleste tråder i dag er syntetiske. Jeg syr ikke, derfor har jeg bestemt meg for å selge trådene. For den som er flink til å sy, blir de en riktig godbit.

Kjøper: Maria Grakun

For meg er det veldig viktig at ting er naturlige. Slike tråder har jeg lett lenge etter. De kan lett rives i stykker ved et krafttak, men de er holdbare når man kaster over. Datteren min blir født hvert øyeblikk, og det er viktig for meg å få hele huset og tekstilene i orden. Og vente på at et nytt menneske blir født.

Pandabjørn

Selgere: familien Lanin
I denne familien er alle kreative. Moren min heter Olga og er hjemmeværende. Hun har bare ansvar for barnas oppdragelse, derfor driver Tanja, Olja og Misja med håndverk, tegning, idrett og diktskriving. Fra mamma fikk de en interesse for å samle gamle vintage-ting. Hvert barn har egne leketøy og alle tre har sine favoritter. Det er ingen som husker hvordan pandaen kom til deres hjem. Kanskje det var en gave fra en eller annen. Men ingen av barna har dette leketøyet kjært så for at pandaen ikke skal ligge og slenge og samle støv, har familien Lanin bestemt seg for å selge den.

Kjøper Ksjusja:
Jeg gikk tur gjennom bruktmarkedet sammen med vennen min og kikket, og jeg likte denne pandaen veldig godt. Da vennen min merket interessen for bamsen, kjøpte han den og ga i gave til meg med det samme. Jeg har en hel dyrehage av plysjdyr hjemme. Jeg håper at dyrene mine og katten Tuuli (tuuli betyr vind på finsk) tar pandaen inn i familien. Jeg er student. Noen ganger er det hyggelig å komme hjem etter en vanskelig studiedag og se på alle dyrene.

Racketer

Selger:Olga Lanina
Vi har mange sovjetiske ting. Vi har flyttet til en ny leilighet sammen med barna der det tidligere bodde en stor sovjetisk familie. I skap og hyller fant vi mange ting, tidsskrifter og ukeblader, samt idrettsvarer. Det barna tok for å leke med selger vi ikke, for disse tingene utvikler barnas forestillinger om epoken som er gått. Selv et bilde av Lenin fra ukebladet Ogonjok forteller mer om den kommunistiske lederen enn moderne lærebøker i historie. Dette fører til at våre barn, til forskjell fra deres medelever, vet hva oktjabrjata, pionerer, komsomol-medlemmer og kommunister var. Racketer fra sovjettiden vil vi selge fordi barna ikke liker å spille badminton.

Kjøper: Vladimir Lasarev
Jeg er veldig sentimental. Racketene minner meg om min sovjetiske barndom da mange barn spilte badminton ute i gatene. Jeg har en liten datter, men jeg kan ikke spille dette med henne ennå. Men kona kan bli villig til å strekke på lemmene. Hun er dukkemaker og det er mye sitting på jobb, derfor er litt bevegelse nyttig for henne. Selv vil jeg gå litt ned i vekt. Jeg bygger skip, er ofte ute på havet både som kaptein og som en del av mannskapet. I tiden mellom sesongene tillater jeg meg å være doven og få vinterfett på kroppen. Racketene vil holde meg i form. Jeg har kjøpt dem og lagt inn i bagasjerommet i bilen for at jeg skal kunne ta dem ut og trene litt når jeg er ute og reiser.

Kjole fra Norge

Selger Liv Hanne Haugen:

Kjolen er stor og iøynefallende. Jeg liker lange kjoler med smale hofter og puffermer. Siden jeg jobber med scenekunst, er jeg alltid på jakt etter kostymer som har sitt eget uttrykk. Denne er morsom, ganske tidløs og det er ikke så ofte man får tak i slike kjoler. Jeg kjøpte den på loppis-impro prosjektet For what it’s worth..  som jeg var med på som dansekunstner i Tromsø, og den har blitt brukt i et par forestillinger i ettertid. Jeg synes det var en fin ting å ta den med videre på loppis-impro-prosjektet i Russland, både som kostyme og for å selge. Jeg angrer nesten litt på at jeg solgte den, men det er unektelig deilig å kvitte seg med ting. Dessuten var hun som kjøpte kjolen ei utrolig artig og flott dame. Jeg håper kjolen får et fint liv i Russland. Det er jo virkelig en kjole med et spennende liv.

Kjøper: Olga Simonova

Jeg forelsket meg i denne kjolen fra første øyeblikk. Den har veldig uvanlige farger og er veldig lang og stilig. Først fikk jeg se den på eieren da hun danset performance. Så snart kjolen var tilbake på kleshengeren, prøvde jeg den og kjøpte den med en gang. Samme kveld hadde jeg den på meg på fest. Alle vennene mine var begeistret for mitt nye kjøp, og jeg var veldig forundret da jeg merket at noen av fargene på kjolen ga gjenskinn av lysene på diskoteket. Til tross for at dette er en vintage-kjole, er den moderne.

Bestemors slør

Selger: Elena Lisitsyna
Dette er brudesløret til bestemoren min. Jeg fant det på loftet sammen med annet vintage-skrot. Jeg har lenge brukt det i mitt arbeid som motedesigner, der noen av kolleksjonene mine er på grensen til galskap. Kolleksjonen Snøjenta var sjokkerende og brudesløret var veldig etterspurt på podiet. Siden har jeg solgt ut alle modeller fra kolleksjonen og brudesløret ble igjen. Jeg har ingen planer om å gifte meg og mitt yndlingsplagg i hverdagen er en motorsykkelhjelm. Derfor har jeg bestemt meg for å selge bestemors brudeslør. Det passer dårlig til motorsykkelkjøring.

Har ennå ikke funnet kjøper